En times kjøretur mot nord fra Bordeaux, etter å ha passert (de kjente) kommunene Médoc, Margaux, Saint-Julien, Pauillac og til slutt Saint-Estephe, når du platået hvor Ch. Coufran og Ch. Verdignan ligger, opphevet over elven Gironde. 

Familien Miailhe som eier slottene var opprinnelig "courtiers" i Bordeaux, dvs at de jobbet som meglere mellom handelshusene og produsentene. De startet i 1793, men etablerte ikke firmaet før i 1818 da den franske revolusjonen og de påfølgende Napoleons-krigene vanskeliggjorde "normal" forretningsdrift de første årene. I 1921 valgte så et familiemedlem å kjøpe eiendommen Château Coufran.

En annen gren hadde eid Château Siran (og gjør det fortsatt) siden midten av 1800-tallet, så helt nytt var det ikke at slekten eide vinslott, og da nabo-slottet Ch. Verdignan rett over veien ble til salgs var de umiddelbart interessert - Verdignan hadde nemlig primært cabernet sauvignon-druer mot Ch. Coufrans overvekt av merlot. Men Verdignans slottsherre var ikke innstilt på å selge da han mente familien Mialihe ville kunne bli for mektige i landsbyen om de eide to slott. Så han solgte til Merlautfamilien -  men da disse i 1976 trengte Merlaut penger for andre oppkjøp var Miailhe klar, og da tilfalt Verdignan også familien.

Slottenenes viner har blitt markedsført og solgt utenfor La Place (de store negoce-husene som kjøper en primeur og selger vinene verden over fra Bordeaux), det gjør dem mindre synlige for internasjonale anmeldere (som Parker), men oppsiden ved dette er at importør og slott i samarbeid kan bygge opp et marked uavhengig av "lyden" La Place generer.

Ch. Coufran er i dag Vinmonopolets eldste listede vin, med hele 50 år bak seg i hyllene i 2022! Både den og Verdignan er ikoniske viner, og begge selges med alder (nå henholdsvis Ch. Coufran 2010 og Ch. Verdignan 2009), noe som gjør dem attraktive for såvel vinsamlere som impulskjøpere.